Professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, og initiativtaker til Skeivt arkiv, Tone Hellesund, innledet seminaret med å påpeke at forskning generelt på skeiv historie i Norge, og skeiv lokalhistorie spesielt, fremdeles er svært mangelfull: Vi vet fremdeles veldig lite, og Norge er nesten et helt blankt kart som fremdeles gjenstår å forske på. Og lokalhistorie kan være en høyst viktig inngang til kunnskap om skeiv historie, blant annet ved å forske på hjemmesfæren: Mye av forskningen som finnes dreier seg rundt sfærer i det offentlige rom, som gaten, parken, presten, og i psykiatrien, men hjemmet er en viktig del av hverdagslivet, som kan være en interessant innfallsvinkel til forskning på skeivhet. Og kunnskap om hvem folk har bodd med, og hvem de har delt bord og seng med, er også noen av de opplysningene vi har tilgang til i lokalhistoriske kilder. Hellesund trekker frem Agnes Mathilde Wergeland (1857-1914) som eksempel, Norges første doktor. Kildene viser at hun bodde sammen med to ulike kvinner i to ulike deler av livet, og de gir oss et innblikk i Wergelands tanker om familie, hjem og livet hennes med å dele bolig med en annen kvinne. 

Bjørn Sverre Hol Haugen fra Anno Museum, Kongsvinger-regionen, delte sine tanker om hvilke temaer innen skeiv lokalhistorie som burde forskes på, og fortalte om flere saker fra sin region som hittil har vært lite kjent eller helt ukjente. Hol Haugen gikk også inn på tematikken om ord og gjenfinning av skeiv historie som blir et tema; ved å kjenne igjen ulike ord og begrep på det skeive som er brukt, for eksempel “unoter”, “usundhet”, “abnorme seksuelle tilbøyeligheter” og “degenerert” kan flere muligheter for å finne fram til materiale åpne seg.  

Marie Kløvstad Øye, tidligere lektor ved Hamar katedralskole fortalte om sitt arbeid med Petronelle Nielsens (1797- 1886) dagbøker, som Skeivt arkiv også har skrevet om. Nasjonalbiblioteket har nylig digitalisert disse dagbøkene, og tilgjengeliggjort dem på nett for publikum. Kløvstad Øye påpeker hvordan man ofte ender opp med å finne ting man ikke hadde forventet å finne når man arbeider med historiske og lokalhistoriske kilder, og at de skeive kvinneerfaringene Nielsen skriver om i dagbøkene var nettopp et slikt funn for henne i sin forskning. Kløvstad Øye har i tillegg til dagbøkene også sett på kilder som kirkebøker og folketellinger, og til sammen har dette utgjort et materiale som har gjort det mulig å følge livsløpet til en skeiv kvinne gjennom så godt som hele 1800-tallet. Kløvstad Øye fortalte i sin presentasjon om hvordan det for Nielsen ble helt avgjørende at hun fikk muligheten til å skape sitt eget hjem, og ikke måtte gifte seg med en mann og stifte familie, slik som de fleste andre kvinner på hennes tid. Hun fikk leve slik hun ville, i Kristiania, og bodde der sammen med en annen kvinne livet ut.  

Runar Jordåen, førstebibliotekar ved Skeivt arkiv, ga en innføring i det urbane og rurale i skeiv historie. Innen skeiv historieforskning har det lenge vært naturlig at man har forsket på livet i storbyene, og når man har studert bygdeliv har det gjerne blitt sett på som et litt enkelt og karikert bilde: Storbyene ses på som åpne og tolerante, og bygdene som lukket og intolerante. Men når man begynner å lete, ser man at det var mye skeiv seksualitet på bygden. Jordåen trakk også fram bruk ulike ord og uttrykk for det skeive gjennom historien, for eksempel “båinger” og “tvitullinger”.  

Deretter fulgte to innlegg som forklarte mer om hvordan en kan forske på skeiv lokalhistorie: Hans Wiggo Kristiansen fra Kirkens bymisjon delte sine erfaringer med å samle inn muntlige kilder til forskning på skeiv lokalhistorie i forbindelse med arbeidet til boken Masker og motstand, og utfordringer knyttet til dette. Marthe Glad Munch-Møller fra Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket ga en innføring i N-gram, en søketjeneste som gjør det mulig å finne og sammenligne ordfrekvenser, altså når og hvor ofte ordet er brukt i et historisk perspektiv. Ved å for eksempel søke på “lesbisk” og “lesbiske”, kan en se når disse ordene ble brukt første gang i norske tekster, og i hvilken grad de er brukt med ulik hyppighet. 

Seminaret på Nasjonalbiblioteket i oktober var trolig Norges første seminar om skeiv lokalhistorie, og således en milepæl. Vi håper seminaret inspirerte til mer forskning på et felt som hittil i stor grad er et uutforsket område. Opptak fra seminaret kan sees på Nasjonalbibliotekets hjemmesider.

Året startet med åpning av utstillingen En mangfoldig skattkiste som er et samarbeidsprosjekt mellom de fire faglige enhetene ved Spesialsamlingene ved Skeivt arkiv. Allerede i januar startet også forberedelsen til årets pridefestivaler, som har hatt “historie” som overordnet tema. Skeivt arkiv presenterte en oversikt over norsk skeiv historie for FRIs arbeidsutvalg, og var dermed med å legge det faglige grunnlaget for Pride 2019.

Muntlig formidling

Gjennom året har vi vært tilstede med faglige innspill og presentasjoner på en rekke ulike fora, fra Bufdir til Bergen kommune, fra seniorkafé til Skeiv ungdoms tillitsvalgtekonferanse, fra Fakultet for Kunst musikk og design (UiB) til Åpne Høyre Vestland, fra Arkiv Troms kontaktkonferanse til mandagsforedrag på Bryggens museum og mange andre.

Blant de større faglige arenaene vi har vært tilstede på er også Det 8. norske arkivmøtet og Det norske museumsmøtet. Skeivt arkiv var invitert til begge disse møtene for å snakke om vårt arbeid med innsamling av videodokumentasjon i samlingen Skeive livsminner, og etterarbeidet med disse intervjuene. Disse presentasjonene har vært en del av en voksende interesse for muntlig historie i Norge. Dette ble også tema på Memoarkonferansen ved Bergen offentlige bibliotek i mars.

Selv om pride-sesongen for Skeivt arkiv i år startet med historisk foredrag på vinterpride i Lillehammer i februrar, og startskuddet for Regnbuedagene gikk allerede april med foredrag og “talkshow” på Pride Cruise, er juni den måneden hvor feiring av kjønn- og seksualitetsmangfold virkelig står i fokus. Under Regnbuedagene i Bergen ledet Skeivt arkiv flere debatter, avholdt tre skeive historiske byvandringer, holdt historisk foredrag og var representert med en stand i pride park. Denne uken ble også siste uke for utstillingen Skeivt uteliv, som i midten av juni ble rigget ned for godt. Vi er svært stolte over at utstillingen har bidratt til å sette i gang et permanent undervisningsopplegg om skeiv historie i Universitetsmuseet i Bergen.

Også under Oslo Pride var vi tilstede som deltakere både med historiske foredrag, deltakelse i panelsamtaler og representasjon. Her var vi også med på, og dokumenterte en helt spesiell hendelse. Gjennom seniorgruppen til FRI ble det organisert en busstur til Snarøya hvor DNF-48 på -60 tallet arrangerte de da omtrent eneste møteplassene for skeive. Her holdt Skeivt Arkiv et lite foredrag og gjennomførte også flere intervjuer med de oppmøtte.

Utover høsten har Skeivt arkiv vært tilstede med historiske foredrag på Ålesund Pride, Stavanger på Skeivå, Skeive Sørlandsdager og Trondheim Pride.

Intervju

Skeivt arkivs intervjuteam har gjennomført 38 livsminneintervju i 2019. Vi har reist til, og gjennomført intervjuer med folk i Stavanger, Bergen, Oslo, Alta og Lillehammer. Av de vi har intervjuet i år er det 14 menn, 19 kvinner og 5 transpersoner. Dette gjør at ved utgangen av året er det totale antallet i vår intervjubank, 182.

Skriftlig formidling

I tillegg til å reise land og strand rundt for å formidle skeiv historie, driver vi også skriftlig formidling gjennom året. Et av de faste punktene her er samarbeidet med Gaysir, hvor vi i 2019 har publisert åtte artikler, blant annet om utestedet Metropol, og om den relativt ukjente homopioneren Sissel Castberg. En fullstendig oversikt over Skeivt arkiv i media finnes på skeivtarkiv.no. I tillegg har vi publisert 24 nye artikler på Skeivopedia, om alt fra en gravstøtte fra 1800-tallet til danske erotiske 70-talls blader. Flere av årets artikler er skrevet av eksterne samarbeidspartnere.

Outing the Past

I 2019 var Norge for første gang en del av den internasjonale festivalen OUTing the Past I år ble den arrangert i til sammen 18 ulike byer over hele verden. Det er skeiv historie som står som tema for festivalen, og til Bergen kom det foredragsholdere både fra Storbritannia og Norge. I løpet av festivalen ble det holdt syv foredrag med tema fra transrettigheter til historien om Pride i Norge og underholdningsartistene “Rocky Twins”. OUTing the Past Bergen gikk av stabelen lørdag 16. mars.

Les mer om festivalen og deltakerne her: https://blikk.no/outing-the-past/147833. Skeivt arkiv var også tilstede på festivalkonferansen OUTing the Past i Belfast senere i mars, og holdt da innlegg om utstillingen Skeivt uteliv.

Skeiv lokalhistorie

I året som har gått har vi også vært i kontakt med Lokalhistorisk instittut (NLI) på Nasjonalbiblioteket i forbindelse med at de ønsker å sette skeiv lokalhistorie på dagsorden. Dette er et viktig initiativ som vi håper kan føre til at bygdebokforfattere, historielag og andre som interesserer seg for og arbeider med å dokumentere og formidle historie, får øynene opp for nye perspektiver på lokalsamfunnet. Et første resultat av dette samarbeidet var seminaret"Skeiv lokalhistorie – hvordan og hvorfor?"på Nasjonalbiblioteket 31. Oktober.

Vekst i arkivet

Skeivt arkiv har i løpet av 2019 mottatt 38 aksesjoner (41 tilvekster), hvorav 5 er rene avleveringer av bøker, tidsskrift og hoved-/ bacheloroppgaver. Aksesjonene er totalt på omkring 180 hyllemeter, hvorav bøker og boksamlinger utgjør rundt 70 hyllemeter. Skeivt arkiv har i 2019 økt med 12 nye arkiver. Materialet er i hovedsak papirbasert, men vi har også mottatt en del digitalt skapt materiale, som f.eks. Facebook-siden til "Skeive Dager" (nå Oslo Pride).

Av de 35 tilvekstene som registreres som egne arkiver eller som deler av allerede eksisterende arkiver, er 12 avlevert av ulike organisasjoner mens 23 av tilvekstene kommer fra privatpersoner.

Skeivt arkiv har mottatt arkivmateriale fra bl.a. Skeiv ungdom, FRI, FRI Oslo og Akershus, Åpen Kirkegruppe Trøndelag, Oslo Pride, Skeive Studenter UiB og Bamseklubben. Vi har også mottatt spennende arkivmateriale skapt av privatpersoner som f.eks. Turid Eikvam, Anfinn Bernaas, Stein Wolff Frydenlund og Turid Tafjord, samt dokumenter fra en av DNF-48s ledere på 1970-tallet, Finn Jensen. Vi har også mottatt en omfattende boksamling etter Eiliv Høibakken, og ikke minst den store boksamlingen til FRI.

Arkivmaterialet inneholder viktig dokumentasjon fra sentrale aktører, både enkeltpersoner og organisasjoner. Materialet dokumenterer organisasjonenes virksomhet, private brev skildrer enkeltpersoners liv og aktivitet og ulike gjenstander, som følger arkivene, gir supplerende informasjon.

Ordning og bruk av arkivet

I 2019 har flere nye arkiver blitt ferdig ordnet og tilgjengelige. Arkivene etter Arnold Havelin, Helseutvalg, Nettverk for likeverdig samliv, Dermot Mack og Kjersti Ulriksen har i løpet av året blitt publiserte på Arkivportalen. I tillegg har store deler av arkivene til Åpen Kirkegruppe, Stein Wolff Frydenlund, Rolf Løvaas og LLH Buskerud blitt ordnet. Vi har også sett en økt etterspørsel om bruk av arkivmateriale fra studenter og forskere, og særlig arkivene til HivNorge og Helseutvalget har blitt flittig brukt.

Vi har også publisert 365 artikler fra tidsskriftet Løvetann i løpet av året, etter hvert som vi har fått tillatelse fra hver enkelt artikkelforfatter. Samtidig er fotoarkivet til Løvetann under ordning, med svært viktig hjelp fra tidligere redaksjonsmedlemmer Leif Pareli og Turid Eikvam. Disse kildene er svært viktige ressurser til norsk skeiv historie fra 1977-2003, og vi gleder oss til å få enda mer av dette materialet tilgjengelig.

Sosiale medier

Sosiale medier fortsetter å være en viktig formidlingskanal for skeivt arkiv. Youtubekanalen vår har i 2019 hatt 11 000 avspillinger, totalt 517 timer seertid. Facebooksiden Skeivt arkiv har ved slutten av året 4 562 følgere, en økning på 488. Her har videoene våre 118 000 visninger, med totalt 1438 timer seertid. Den mest sette videoen i 2019 ble sett av hele 25 000 personer.

Podcast

Et nytt innslag i Skeivt arkivs formidlingsarbeid 2019 er podcasten Skeiv historie fra Skeivt arkiv. Siden den første episoden kom ut i mars, har det blitt laget 18 episoder med i alt 5 989 avspillinger. Av disse er det episoden "På sporet av Dermot Mack" som skiller seg ut, den har alene 1913 avspillinger. Dette er et arbeid vi ser frem til å fortsette å satse på i 2020.

Folk

I 2019 har Skeivt arkiv fått på plass en fast ansatt formidler, Bjørn André Widvey. Widvey har til nå vært ansatt som koordinator for livsminnesamlingen Skeive livsminner, og vil fortsette i denne rollen parallelt med å også koordinere den muntlige formidlingen ved arkivet. I tillegg har vi lyst ut en fast kommunikasjonsrådgiverstilling, som er en delt stilling med Universitetsbiblioteket i Bergen. Denne vil tiltre i januar 2020. I 2019 har vi også hatt Vilde Molven som vikar ved arkivet i seks måneder. Vi har også vært så heldige å ha to praktikanter gjennom nesten hele 2019. Nayara Leite er masterstudent ved Fakultet for Kunst, Musikk og Design (UiB) og har jobbet med fotosamlingene til Homofil Bevegelse i Bergen. Bastian Danielsen er formidler ved Barnas Kulturhus og har blant annet jobbet med å publisere artikler fra Løvetann, skrive skeivopedia-artikler og ordne arkiv.

Masterstipend

Som i de foregående årene har Skeivt arkiv i 2019 delt ut to masterstipend á 30.000 kr. I år er stipendmottagerne Andreas Gjøsæther, som skriver master i kulturvitenskap ved UiB med foreløpig tittel Marginal Domesticities. Recollections From Norway’s Queer Co-op Scene, og Jakob Myklebust Huus, som skriver master i kunsthistorie ved UiB med prosjekttittelen Skeive perspektiver i norske museer. Vi er spente på å se resultatene av forskningen deres, og gleder oss over at stadig flere masterstudenter tar kontakt for både råd, veiledning, og forespørsler om å bruke arkivet.

Skeivt år 2022

I 2019 ble det også inngått et samarbeid mellom Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv om å markere 2022 som et nasjonalt jubileumsår for 50 år siden avkriminalisering av homoseksualitet i Norge. Dette arbeidet ble også nevnt av Kulturminister Trine Skei Grande på regjeringensPride-mottagelse 19. juni i Oslo, og flere andre kultur- og ABM-institusjoner har blitt med. Dette blir en del av arbeidet til Skeivt arkiv fremover, og vi gleder oss til å jobbe frem mot dette viktige jubileet de neste to årene.

Kalenderen er allerede begynt å fylles for 2020, og vi har flere både arkivordnings-, digitaliserings- og formidlingsprosjekter på gang. Vi vil også gjennom året ha fokus på å dokumentere og formidle skeiv historie fra 1950- og 60-tallet, som en del av arbeidet frem mot 2022. Denne fokusen blir en del av det ordinære arbeidet til Skeivt arkiv, men vil påvirke hvilke arkiver som ordnes, podcaster som lages, skeivopedia-artikler som skrives og ressurser som tilgjengeligeliggjøres.

Ellers ser vi frem til nok et spennende, utfordrendre og rikholdig år i den skeive historiens tjeneste, og takker alle støttespillere, samarbeidspartnere og kolleger for innsatsen for Norges skeive historie i 2019!

Der Kreis (Sirkelen) var et sveitsisk tidsskrift som ble publisert fra 1932 – 1967 og distribuert internasjonalt. Etter flere navneendringer ble "Der Kreis" tatt i bruk fra 1943. Dette er det eneste skeive tidsskriftet som ble utgitt i Europa også gjennom 2. verdenskrig. Bladet hadde innhold på flere språk; foruten tysk både fransk og engelsk.  

Historien om tidsskriftet er fortalt i boken The Ideal Gay Man – The Story of Der Kreis av Hubert Kennedy, utgitt i 1999. I 2014 kom den sveitsiske dokudrama-filmen The Circle, som portretterer både tidsskriftet spesielt og det homofile miljøet i Zürich på 1940- og 50- tallet generelt. Der Kreis ble også lest i Norge, og septembernummeret 1954 var helt ut viet skandinaviske forhold. 

Der Kreis er digitalisert i sin helhet og tilgjengelig i elektronisk versjon via Oria: https://www.uib.no/ub.  

Skeivt arkiv har årgang 1950 av Der Kreis i sine samlinger. Vi tar gjerne imot donasjoner av flere eksemplarer av dette tidsskriftet! 

Oslo sin mangeårige turistsjef, Alfhild Hovdan, var fødd i Christiania 13. september 1904 og døydde 77 år gammal i same by (Oslo) 20. februar 1982. Foreldra var magasinbetjent Peder Olsen (1878–1961) og Nikoline Hovdan (1880–1955). Dei var på gjennomreise i hovudstaden då Alfhild blei fødd på Victoria hotell, hovudstadens ærverdige hotell frå 1750 (som låg på hjørnet Rådhusgata og Dronningens gate), som eit engelsk tidsskrift i 1888 hadde kåra til Europas beste hotell. Med til skildringa av det fascinerande livet til denne myndige og maskuline reiselivskvinna høyrer altså at ho til og med blei fødd under ei reise.

Alfhild Hovdan voks opp på Nøtterø og i Skien som den nesteldste av fem søsken, alle med etternamnet Olsen. Mora sitt jentenamn, Hovdan, tok ho seinare. Ho byrja tidleg å skrive artiklar om kunst, teater og film i aviser og blad, deriblant i kvinnebladet Urd. Etter artium heldt ho fram som journalist og frilansa òg for danske og svenske aviser. Ho drog til Stockholm og lærte seg å skrive svensk, pendla mellom landa og leverte stoff både til norske og svenske aviser.

alhildhovdan1930oslofoto.jpg

Gjekk til Roma

Provosert i 1928 av nokre svenske pressefolk som diskuterte "bilismen", meinte Hovdan at det var mykje betre for ein turist å gå. Då såg og opplevde ein så mykje meir enn sitjande bak eit ratt. Diskusjonen endte med at ho skulle vise dei. Ho skulle gå til Roma slik som dei gamle pilegrimane gjorde: "Jeg skal gjerne gå selv, mine herrer! sa jeg." Dette fortel ho i eit stort heime hos-intervju i Hjemmet i 1964. Og Alfhild Hovdan gjorde nettopp det, ho gjekk til fots frå Stockholm til Roma iført grå ridebukser, svart silkeskjorte og cowboy-hatt. Ho gjekk over Alpane:

Der traff jeg en meget eksentrisk dame, hun hadde bygd seg villa over en foss og hadde to falker i bur som hun stadig matet med rått kjøtt. Det var et meget interessant bekjentskap. Hvorfor hun hadde innrettet seg på den måten skjønte jeg ikke riktig, men hun sa hun var lei livet i Roma. (Krogh 1964: 23)

Det rakk ikkje Alfhild Hovdan å bli dei få dagane ho var i Roma, og høgdepunktet var audiens hos dåverande pave Pius XI. Sidan han hadde vore fjellklatrar, syntest han det var svært interessant å få besøk av ei dame som hadde gått over Alpane: "Sånne gå-heltinner var visst forresten ikke funnet opp den gang – i 1928," fastslo ho i intervjuet med Hjemmet. Men då visste ho ikkje om landets første (kvinnelege) fotturist, Catharina Hermine Kølle, som gjekk fleire turar frå Noreg til Europa, mellom anna gjekk ho i 1841 til fots frå Hardanger til Venezia. Medan Kølle fylte dagboka si med akvarellar, skreiv Hovdan reisebrev i dei to månadene turen varte, mellom anna til Urd.

Turistsjef

I 1931 blei Hovdan "headhunta" til sekretærjobben i den relativt nystifta Reisetrafikkforeningen for Oslo og Omegn, men berre i halv stilling. Det vart for stridt for henne; ho protesterte og hevda at ho måtte ha full stilling dersom ho skulle få gjort noko. Det fekk ho. Året etter blei Hovdan kontorsjef i foreininga og dermed Oslos første turistsjef, ein tittel ho sjølv fann på.

Som turistsjef kunne ikkje Oslo fått nokon betre enn Alfhild Hovdan. Til tider var ho kontroversiell, men ho var dynamisk, idérik og ikkje redd for å seie kva ho meinte. Heller ikkje var ho redd for å skilje seg ut, denne store og tettbygde, litt mannhaftige kvinna med sin mørke, kortklipte herresveis, alltid kledd i eit mørkt skjørt og ditto jakke, kvit bluse og gjerne med eit slips i halsen. Ho fekk næringslivet med på det meste for å fremme Oslo som reisemål. Sjølv kalla ho seg visst “Oslos viserpike”, medan andre sette på henne tilnamn som “Rivjernet” og “Bulldozeren”. Alt på 30-talet stod ho i spissen for å velje Oslo-prinsesse, og i alle år var ho Oslo sin offisielle julenisse. Julenissen bur i Oslo, slo ho fast og fiksa det slik at alle brev skrivne til Santa Claus, kom til Oslo, og alle fekk svar og ei lita bok. Men sjølv var ho ikkje særleg opptatt av jula, sa ho til VG i 1976:

Jeg har et fint forhold til barn, kanskje på grunn av min barnlige sjel. Ungene løper fra mødrene til meg. Om jeg egentlig ønsker livet annerledes? Familie, barn? Jeg vet ikke. Jeg er visst fornøyd med det jeg er. (Halnum 1976)

I si tid som turistsjef fekk Alfhild Hovdan i stand den årlege Oslo-dagen, Oslo-marknad og ei årleg oversending av juletre til London, Rotterdam og Reykjavik. Juletregåva var Alfhild Hovdans idé, og når treet skulle fellast, var ho alltid med i skogen – saman med ordføraren og ein sotete, velbrukt kaffikjele. Ho sørgde for at byen fekk organisert fast turistinformasjonsteneste og guideformidling, og at turistguidane fekk skikkeleg utdanning. “Eg sel ikkje Oslo, eg inviterer,” sa ho og ville at heile landet skulle vere like glad i landets hovudstad som ho.

Hovdan var visst ikkje spesielt populær på Vestlandet, fordi ho uttalte at ho likte betre dei ville fjordane i Nord-Noreg enn dei vestlandske. Kvart år inviterte ho nordnorske ordførarar til hovudstaden. I 1957 fekk ho Petter Dass-medaljen av Nordlændingernes Forening for sin innsats for nordnorsk turistnæring. Ho fekk òg Kongens fortenstmedalje i gull, St. Hallvard-medaljen og hausta fleire heidersteikn frå norske og utanlandske presseorganisasjonar.

Aktiv motstandskvinne

Under krigen var ho aktiv i motstandsrørsla og måtte flykte til Sverige i 1942. Kvinner med bein i nasen vart også der sett på med skepsis, og Hovdan vart omtalt som "hysterisk og uansvarleg" (Pryser 2007: 71) Nokon meinte ho kunne vere spion fordi ho mellom anna hadde kontakt med den sovjetiske ambassaden i Stockholm. Det vart til og med hevda at ho hadde eit seksuelt forhold til ambassadøren, Alexandra Kollontaj. (Pryser 2010: 46)

I februar 1944 var ho med og starta flyktningteatret Fri norsk scene i Sverige, og ho var aktivt styremedlem i Patriotisk Forbund, ein organisasjon av norske flyktningar i Sverige kritisk til den norske regjeringa og til mangel på aktivitet i motstandsrørsla.

scan0001.jpg

Sommarhus på Kattøya

Nokre år etter krigen fekk Alfhild Hovdan sjå ein annonse i avisa om at Kattøya, ei lita øy i Eidangerfjorden, var til sals. Den kjøpte ho og fekk seg ein herleg fristad: "Hit drar jeg når jeg må ha ro, og da foretar jeg meg intet annet enn å ligge i en hengekøye og se på skyer," fortel ho til Hjemmet. At folk gjekk i land på øya hadde ho ingenting imot, berre dei tok med seg bosset sitt og respekterte privatlivets fred. Rundt sommarhuset var det ho som regjerte, og der slapp ingen framande til. Derimot hadde ho besøk av eit utval venner og kjende. Komponisten Pauline Hall var der fleire somrar, i alle fall somrane 1957, 1958 og 1959. Det hugsar Ulf Ziener Johansen godt sjølv om han første gongen berre var 10 år:

Faren min kjente Hovdan fra før pga. arbeid i Telemark og Vestfold Hotell- og restaurantforening hvor han i disse årene var formann. Hovdan hadde da invitert ham til sommerhuset, og vi ble fraktet fra Nystrand i båt av en slags altmuligmann hun hadde. Far hadde med seg mat, gaver etc. pluss meg. [...] Alfhild Hovdan var en streng dame som ikke likte fremmede hos seg, derfor gikk hun rundt i jaktutstyr med gevær. Den andre damen var komponist. Hun var liten, hvithåret og hadde briller. Jeg måtte alltid si frøken Hovdan og frøken Hall. (E-post til forfattaren 25.11.2009)

Det gjorde inntrykk på unge Ulf då faren fortalte at desse damene hadde damer til kjærestar. For det kunne damer ha. Vi veit at Pauline Hall delte hus med journalist Caro Olden (jf. Kvalbein 2013), og Alfhild Hovdan kjende truleg begge to frå sitt omfattande kjennskap til hovudstadens journalist- og kulturmiljø. Som Hovdan var òg Olden aktiv i motstandsrørsla under krigen.

Om Hovdans eige kjærleiksliv veit vi lite, men på gravsteinen hennar på Østre Aker kyrkjegard i Oslo som blei reist då ho døydde i 1982, er seinare felt inn Aud Mjelva (1914–1997). Mjelva var mangeårig funksjonær i Statens Kornforretning, eit statleg organ som tidlegare tok hand om landets kornforsyning.

Alfhild Hovdan var ei kvinne som levde i ei tid med strenge kjønnsrolleforventningar, og braut tydeleg og klart med dette gjennom klesstil og framtoning. Så vidt vi veit, blei dette ikkje kommentert. Hovdan blei respektert og sett opp til for den gode jobben ho gjorde. Men det har lenge vore meir akseptert at ei kvinne kan vere maskulin enn for ein mann å vere feminin. For dess meir ”mannleg” kvinna ter seg, dess djervare og meir sjølvstendig blir ho rekna som.

Denne artikkelen ble først publisert november 2015.

- Alle visste hun var mann.

Alfhild Hovdan var Oslos turistsjef i en mannsalder. Alltid kledd som en mann, med fortid i Berlin, København og Stockholm.

Historiker Runar Jordåen ved Skeivt arkiv har dykket ned i hennes innholdsrike liv og forteller til Bjørn Andre Widvey.

Følg linken til podcastepisoden om Alfhild Hovdan.

Her finner du alle våre episoder.

- Alle visste hun var mann.

Alfhild Hovdan var Oslos turistsjef i en mannsalder. Alltid kledd som en mann, med fortid i Berlin, København og Stockholm.

Historiker Runar Jordåen ved Skeivt arkiv har dykket ned i hennes innholdsrike liv og forteller til Bjørn Andre Widvey.

Skeive, mangfoldige og innimellom provokative fortellinger og ideer er, og har alltid vært, viktige for fellesskap og utvikling i et samfunn, og det skeive blikket på oss selv og verden lar nyanser og mangfold bli mer synlig. Det kan være fort gjort å glemme at skeive har gitt avgjørende bidrag til vår felles kultur, og kjempet for en åpenhet hele samfunnet nyter godt av. Likevel er store deler av historien om det skeive Norge enda ikke skrevet og fortsatt vet vi alt for lite om vår skeive kultur og historie.

Dypdykk i arkivene

Frem mot 2022 gjør Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Skeivt arkiv derfor et dypdykk i våre nasjonale arkiver og samlinger for å se nærmere på hvilke unike gjenstander og dokumenter som kan belyse vår skeive historie. Det er forsket lite på skeiv kultur og historie i Norge, og Skeivt arkiv har siden 2013 jobbet for å tilrettelegge for mer av denne forskningen ved å samle inn, dokumentere og bevare alt som kan belyse norsk skeiv historie. I tiden frem mot jubileet vil også Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket sammen med oss identifisere, ordne og digitalisere kilder til skeiv kultur og historie i bøker, tidsskrifter, film, foto og kringkasting for å legge til rette for forskning og formidling. Sammen håper vi å bygge opp kunnskapsbasen, samt skape en nasjonal forståelse og feiring av denne lite kjente, men viktige delen av norsk historie som til nå i stor grad har vært oversett.

Aktiviteter i jubileumsåret

Gjennom hele jubileumsåret 2022 vil Nasjonalmuseet fylles med ulike aktiviteter, utstillinger og arrangementer som ser på kunst, arkitektur, design og kunsthåndverk med et skeivt blikk. Flere andre museer vil også delta i feiringen med egne utstillingsprosjekter. Videre vil Norsk Lokalhistorisk Institutt ved Nasjonalbiblioteket produsere en plakatutstilling om skeiv lokalhistorie som sendes til alle norske folkebibliotek. 

Kulturminister Trine Skei Grande satte startskuddet for arbeidet frem mot 2022 da hun erklærte følgende i sin tale på regjeringens pride-mottagelse 19. juni 2019: 

"Derfor er jeg glad for at Nasjonalmuseet, Skeivt arkiv og Nasjonalbiblioteket ønsker å gå sammen for å gjøre 2022 til et skeivt år!" 

Vi inviterer alle institusjoner, organisasjoner, forskere, studenter og andre til å bli med oss å forske på, løfte frem, og synliggjøre skeiv historie over hele landet frem mot 2022, og bli med oss å feire denne viktige milepælen i norsk skeiv historie. 

I tråd med UiBs retningslinjer, og som følge av at alle universitetets bygg og fasiliteter er stengt for å begrense smittespredning, holder Skeivt arkiv fysisk stengt f.o.m. 12.03. Vi vil være tilgjengelige digitalt, fortrinnsvis per epost skeivtarkiv@uib.no, kontaktskjema her på nettsiden samt via Facebook. Ikke nøl med å ta kontakt med spørsmål, henvendelser, m.m.